Utdanningsdirektoratet har, sammen med flere fagmiljøer og direktorater, laget et utkast til en nasjonal faglig retningslinje for å forebygge og følge opp skolefravær. Den har vært ute til høring.
Du kan lese Udirs foreløpige retningslinje- og høringsutkast her.
Alle interesserte kunne sende inn innspill til retningslinjens innhold, og fristen var 2. oktober 2026. Utkastet som ligger ute skal bearbeides videre før en justert retningslinje publiseres i 2027. Her kan du lese alle innspillene som er sendt inn.
Hva foreslår Udir?
Kort sagt, er retningslinjen bygget opp på følgende måte (med mye mer informasjon under de enkelte punktene):
1. Samarbeid med hjemmet
Inkludert dialog med alle elever og foreldre, tidlig kontakt med eleven og foresatte, og tilbud om hjemmebesøk.
2. Elevens medvirkning
Inkludert tilpasset informasjon til eleven, egne møter med eleven og det å kunne ha med en trygg person i møter.
3. Skolens oppfølging
Inkludert trygge og gode overganger, èn ansatt har hovedansvar, skriftlig plan for oppfølging, involvering av PP-tjenesten og jevnlig dialog når eleven har fravær.
4. Kompetanse
Inkludert at skolen bør ha kompetanse om skolefravær, årsaker til fravær, kartlegging, relasjoner, regelverk og tilrettelegging.
5. Samarbeid med andre tjenester
Inkludert samarbeid med PP-tjenesten, skolehelsetjenesten og team som jobber med skolefravær.
6. Rutiner og planer
Inkludert rutiner for forebygging og oppfølging og skolefravær i kommunale planer på systemnivå.
Dette har vi lagt vekt på i SPISS sitt høringsinnspill
Gjennom veiledning og foreldrefellesskapet vårt om ufrivillig skolefravær, får vi innsikt i erfaringer fra familier over hele landet. Et av våre viktigste innspill er at kartleggingen må inkludere hvordan eleven opplever det å være på skolen fra første stund. Når et barn strever, må vi undersøke undervisningen, relasjonene, skolemiljøet og tilretteleggingen - samtidig som vi snakker med barnet og foreldrene.
Foreldrene må trekkes inn tidlig. Et barn kan fremstå rolig på skolen, mens belastningen først blir synlig hjemme (maskering). Forskjellen mellom det skolen ser og det foreldrene beskriver, er viktig informasjon som vi mener også må kartlegges.
Vi har også løftet behovet for tydelig ansvar og samordning, og for å vurdere andre opplæringsarenaer eller skoletilbud når den nåværende løsningen ikke fungerer for barnet.
Tre grep som kan hjelpe deg videre
Hvis du har barn med ufrivillig skolefravær, har vi nylig gitt ut en mini-e-bok om ufrivillig skolefravær. Der legger vi vekt på å forstå hindringene før vi velger tiltak. Her er tre steder å begynne:
1. Gjør det vanskelige konkret.
«Skolen er vanskelig» kan romme mye. Er det lydene i klasserommet? Friminuttene? Å komme i gang med oppgaver? Å ikke vite hvem som skal hjelpe?
Undersøk én situasjon om gangen sammen med barnet og skolen. Det gjør det lettere å finne tiltak som treffer.
2. Gjør skoledagen mer forutsigbar.
Bruk gjerne de 7 H-ene: Hva skal jeg gjøre? Hvor? Hvorfor? Hvordan? Hvem skal jeg være sammen med? Hvor lenge? Og hva skjer etterpå?
Svarene kan samles i en enkel, visuell plan. Det som er selvsagt for voksne, er ikke alltid tydelig for barnet.
3. Avtal hva de voksne skal endre.
Lag en konkret plan for støtte og tilrettelegging. Hvem møter barnet ved ankomst? Hvor kan barnet få en rolig pause? Hva er pause for det aktuelle barnet? Hvordan varsles endringer?
Avtal også når dere skal evaluere. Se på trygghet, belastning og mestring, i tillegg til hvor mye barnet er til stede.
PS: Er du medlem i Oppdagelsesreisen, er denne e-boken allerede inkludert i medlemskapet ditt, sammen med alle e-bøkene fra de siste årene.
Så ønsker vi Udir og kollegaer masse lykke til i det videre arbeidet med retningslinjen og gleder oss til fremtidige samarbeid med både familier og fagpersoner. Til det beste for de fine barna og ungdommene våre.
