"Jeg vil ikke på skolen". En setning jeg har hørt mange ganger. I starten var ofte svaret "Hvorfor ikke det? Jooo da, kom igjen, det går bra". Men det går ikke bra. Hun vil ikke på skolen. Eller, hun vil. Men hun klarer det ikke. Og hva gjør du da?
Ufrivillig skolefravær blir fortsatt ofte misforstått som manglende motivasjon, vegring eller et ønske om å slippe unna. Men mange av barna det gjelder, ønsker både å lære, møte venner og være en del av skolehverdagen. De klarer det bare ikke.
Når vi tror at fraværet handler om manglende vilje, er det lett å forsøke å motivere eleven. Vi minner om hvor viktig skolen er. Vi forteller at lærerne og medelevene savner dem. Vi lokker med hyggelige aktiviteter eller belønning. Vi lager planer for hvor raskt eleven skal tilbake.
Noen ganger kan det hjelpe. Men dersom fraværet skyldes at eleven er overbelastet, utbrent, utrygg eller møter krav de ikke har forutsetninger for å håndtere, vil motivasjonsforsøk sjelden løse problemet.
Det kan være mange grunner til at skolen har blitt vanskelig. Uro og bråk, sensorisk overbelastning, mobbing, uforutsigbarhet, ingen trygge voksne, sosiale krav, manglende pauser eller for høye krav til organisering kan være noen.
Tegn på ufrivillig skolefravær kan være at:
-
eleven sier at hun vil på skolen, men ikke klarer å gjennomføre
- gjentatte og diffuse klager på vondt i magen, hodet, kroppen
-
eleven kommer seg til skolebygget eller parkeringsplassen, men ikke videre
-
motivasjonstiltak bare virker en liten stund
-
eleven blir nedstemt når dere snakker om skolen eller fremtiden
-
motstanden gradvis utvikler seg til mer fravær
-
eleven tror ikke lenger at noen kan hjelpe
Hva kan vi gjøre?
Det første målet bør ikke være å få eleven raskest mulig tilbake til skolen. Selv om mange tenker-, tror- og uttrykker det. Først må vi forstå hva som hindrer eleven i å være der.
Det kan være nyttig å undersøke:
-
Når i skoledagen blir det vanskelig?
-
Finnes det bestemte fag, rom, personer eller situasjoner som skaper utrygghet?
-
Er det for mye lyd, lys, bevegelse eller sosialt press?
-
Vet eleven hva som skal skje, hvem han skal være sammen med og hvor lenge aktiviteten varer?
- Får eleven hjelp og forutsigbarhet i overgangene i løpet av dagen?
-
Møter eleven krav som krever ferdigheter han ikke har lært ennå?
-
Får eleven nok pauser og tid til å hente seg inn?
-
Hva opplever eleven selv at hun trenger?
Barnets egen opplevelse må tas på alvor. Det holder ikke at de voksne mener at en situasjon burde være trygg eller overkommelig. Hvis eleven opplever den som vanskelig, er den vanskelig. Og da trenger vi å undersøke hvorfor. Da blir det også lettere å finne gode tiltak. Det kan handle om mer forutsigbarhet, færre krav, tilpassede oppgaver, et roligere miljø, bedre relasjoner eller mulighet til å delta på en annen måte.
Målet må være en skolehverdag som oppleves trygg, forståelig og mulig å mestre.
Månedens e-bok: Ufrivillig skolefravær
I månedens mini-e-bok ser vi mer på hva ufrivillig skolefravær er, hvordan det kan komme til uttrykk og hvilke forhold i skolehverdagen som kan bidra til fraværet.
Du får også konkrete eksempler, forslag til kartlegging og arbeidsark som kan brukes til å finne barrierer og planlegge tilrettelegging sammen med eleven.
Boken passer for foreldre, lærere og andre som ønsker å møte skolefravær med forståelse, samarbeid og tilrettelegging – fremfor press.
Les mer og få tilgang til mini-e-boken om ufrivillig skolefravær her
PS! Er du medlem av Oppdagelsesreisen, ligger e-boken allerede tilgjengelig der inne sammen med alle bøkene fra de siste to årene.
