En meltdown er ikke dårlig eller trassig oppførsel. Det er en respons på en overveldende situasjon og noe som skjer når man har vanskelig for å uttrykke det på en annen måte.
Det er gjerne en reaksjon på for mange sensoriske inntrykk og for mye kognitiv prosessering. Særlig når man ikke er forberedt på det på forhånd.
Mange opplever sensorisk overbelastning innenfor syn, hørsel, smak, lukt, taktilt, vestibulært, proprioseptivt og interoseptivt (les mer om de åtte sansene her). Kognitivt kan man oppleve en overbelastning på grunn av multitasking, endringer i planer, å huske på flere trinn i ett gjøremål samtidig, raske endringer og overraskelser. Alt kan virke lite hver for seg, men samlet sett kan det bli for mye.
Noen blir sinte og utagerer eller skriker, mens andre brister ut i gråt, får en shut down og klarer ikke å uttrykke seg, mister ord, trekker seg tilbake fra situasjoner de synes er utfordrende eller unngår dem helt. Dette kan ikke alltid kontrolleres. Ekstra ille er det når reaksjonen blandes med en skam over å ikke klare å «oppføre seg» som forventet.
Mange har som barn blitt bedt om å "dempe seg" og "ikke overreagere sånn", og det kan gjøre at man forsøker å tilpasse seg det, og sakte, men sikkert mister kontakten med egne følelser og behov.
Hvis noen har en meltdown, trenger de gjerne tid. Det kan ta en stund å komme seg etter informasjons- eller sensorisk overbelastning.
Du kan undersøke forsiktig om de har det bra, men husk at de kan trenge mer tid til å respondere enn du kanskje forventer. Forhold deg rolig og sørg for at det er trygt. Be andre rundt om å gå unna og ikke stirre, slå av eventuell musikk og demp sterke lys – hva enn du kan tenke på for å redusere overbelastningen. Noen trenger å være i fred, og få lov til å forlate situasjonen, mens andre trenger berøring og bli holdt rundt.
Mange har tegn på ubehag før de opplever et meltdown. De kan begynne å vise tegn på angst, gå frem og tilbake, søke beroligelse gjennom gjentatte spørsmål eller fysiske tegn som å gynge eller bli helt stille.
I ettertid kan det være en ide å forsøke å finne ut hvorfor meltdown skjer. Identifiser hva som er overveldende, men husk at det sjelden er kun èn ting. Kotowicz (2022) beskriver det som ulike «ingredienser». Èn ting kan tilsynelatende velte lasset, men det er mest sannsynlig fordi lasset allerede var så tungt fra før. Toleransevinduet har blitt mindre og mindre, og da er det ikke så rart at det skjer en meltdown hvis dette kombineres med sensorisk- og kognitiv overbelastning.
Oppskriften for en meltdown-fri dag innebærer å fjerne de ingrediensene som hjernen og kroppen ikke må tåle. Så enkelt og så vanskelig samtidig.
Kilder: Kotowicz, Annie (2022). What I Mean When I Say I’m Autistic: Unpuzzling a Life on the Autism Spectrum. National Autistic Society. «Meltdowns – a guide for all audiences».
Hvis du vil lære mer om autisme og tilhørende temaer, har vi en rekke kurs og digitale bøker.
