Visste du at vi faktisk har åtte sanser? De fleste av oss lærte om fem sanser på skolen: syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Men når vi snakker om sensorisk prosessering, regner vi ofte med tre sanser til: den vestibulære sansen, propriosepsjon og interosepsjon. Til sammen hjelper disse oss med å forstå både omgivelsene våre, kroppen vår og det som skjer inni oss.
Hjernen mottar, sorterer og tolker hele tiden sanseinntrykk. Hos autistiske personer kan denne prosesseringen fungere annerledes enn hos ikke-autistiske. Noen inntrykk kan oppleves mye sterkere, mens andre registreres svakere eller ikke i det hele tatt. Dette kan også variere mellom de ulike sansene. Hver person har sin helt egen sanseprofil.
De åtte sansene
Synssansen registrerer blant annet lys, farger, former og bevegelser. Sterkt lys, lysrør, mange visuelle detaljer eller rotete omgivelser kan oppleves overveldende.
Hørselssansen registrerer lyd, volum, tonehøyde og rytme. Høye eller uventede lyder, bakgrunnsstøy og mange stemmer samtidig kan være vanskelig å sortere.
Luktesansen registrerer lukter. Parfyme, deodorant, matlukt, kjemikalier eller kroppslukt kan oppleves svært sterkt.
Smakssansen registrerer smak, men måltider påvirkes også av blant annet lukt og konsistens. Enkelte smaker og matkonsistenser kan derfor bli svært krevende.
Den taktile sansen handler om berøring, trykk, temperatur og teksturer. Uventet berøring, klær som strammer, merkelapper, vind, regn eller bestemte materialer kan skape ubehag.
Den vestibulære sansen gir informasjon om balanse, bevegelse og retning. Noen kan bli utrygge eller svimle av bevegelse, mens andre søker mye gynging, hopping, snurring eller vugging.
Propriosepsjon gir informasjon fra muskler og ledd og hjelper oss med å kjenne hvor kroppen befinner seg, hvordan den beveger seg og hvor mye kraft vi bruker. Noen søker mye trykk, tyngde eller fysisk aktivitet for å få tydeligere informasjon fra kroppen.
Interosepsjon handler om signalene fra innsiden av kroppen, som sult, tørste, smerte, temperatur, hjertebank, behov for toalettbesøk og følelsesmessige reaksjoner. Hvis disse signalene er vanskelige å registrere eller tolke, kan det også være vanskelig å oppdage egne behov før de blir veldig sterke.
Når sanseinntrykkene blir for mange
Sensorisk overbelastning oppstår når mengden eller styrken på sanseinntrykk blir større enn det du klarer å bearbeide der og da.
Tegn kan blant annet være:
-
sterk uro eller følelsesmessige utbrudd
-
tilbaketrekning eller shutdown
-
vansker med å snakke
-
redusert konsentrasjon
-
større følsomhet enn vanlig
-
økt behov for stimming
Det er viktig å huske at dette ikke nødvendigvis handler om at man ikke vil samarbeide. Kroppen og nervesystemet kan rett og slett ha fått mer informasjon enn de klarer å håndtere.
Hva kan hjelpe?
Det finnes ikke ett tiltak som fungerer for alle. Første steg er derfor å kartlegge hvilke inntrykk man unngår, hvilke man søker, og hva som gir ro, trygghet eller glede.
Noen tiltak kan være:
-
redusere lys, lyd, lukt og visuell uro
-
tilby støydempende hodetelefoner eller hørselsvern
-
gi tilgang til et rolig og skjermet sted
-
legge inn planlagte sansepauser
-
skape mer forutsigbarhet gjennom planer og rutiner
-
bruke solbriller, caps, hette, gardiner eller dimmet belysning
-
gjøre det mulig å spise enkelte matvarer separat
-
tilby kjente og trygge matvarer
-
bruke fidgets, sensoriske leker eller andre stimmeverktøy
-
bevegelse som hopping, husking, gynging eller ballaktivitet
-
bruke visuelle skalaer, påminnelser og faste sjekkpunkter for sult, tørste, temperatur, toalettbehov og pauser
Ikke glem de gode sanseinntrykkene
Vi er ofte opptatt av triggere, men gode sanseinntrykk kan også ha stor betydning. Dette kan være musikk, myke teksturer, gynging, behagelig lys, bestemte lukter eller andre sanseopplevelser som gir ro, glede og velbehag.
Stimming kan også brukes til å roe ned, konsentrere seg, bearbeide informasjon, regulere sanseinntrykk eller uttrykke følelser. Derfor bør vi være forsiktige med å forsøke å stoppe stimming uten først å forstå hvilken funksjon den har.
En liten utfordring fra meg til deg: bruk noen dager og prøv å legge merke til hvilke sanseinntrykk som tapper, og hvilke som gir deg ro eller energi.
Kilder og videre lesning
-
Autismeinfo.no, National Autistic Society: Autism and sensory processing, NHS Autism Space: Autism and sensory processing, NHS Autism Space: Strategies for supporting sensory processing needs
PS! Vi har faktisk nettopp fått en ny medarbeider i SPISS. Hun heter Trude Stenhammer og kan blant annet gjøre ulike kartlegginger ved bruk av kartleggings- og screening verktøy, eksempelvis sensorisk profil Sense 2. Les mer om Trude her.
