Mange autistiske personer ser ut til å fungere sosialt på utsiden, men bruker store mengder energi på å kompensere, maskere og tilpasse seg.
Det betyr ikke nødvendigvis at de har færre utfordringer, bare at utfordringene er mindre synlige (Hull et al., 2019).
Maskering er ikke spesifikt for autister. Men autistisk maskering er en strategi for å fremstå mest mulig ikke-autistisk (allistisk/nevrotypisk), tilpasse seg samfunnets normer og/eller for å unngå negative reaksjoner fra andre, og dermed altså undertrykke hele sin person, væremåte, behov, preferanser, instinkter og mestringsstrategier (som stimming) (Autismeinfo.no på Instagram).
Forskerne Hull et al. (2019) tok utgangspunkt i erfaringene til autistiske voksne, og identifiserte tre hovedmåter å kamuflere på:
Kompensasjon
Lære seg sosiale regler bevisst.
Analysere ansiktsuttrykk, kroppsspråk og samtaler for å «passe inn».
Bruke strategier som ikke-autistiske ofte gjør intuitivt.
Maskering
Skjule autistiske trekk eller naturlige reaksjoner.
Undertrykke stimming, spesielle interesser eller sosial usikkerhet.
Bevisst fremstå mer «typisk» enn man egentlig føler seg.
Assimilering
Aktivt forsøke å gli inn i sosiale grupper.
Kopiere andres atferd, talemåter eller interesser for å unngå å skille seg ut.
Autistiske personer rapporterte i studier betydelig mer kamuflering enn ikke-autistiske personer. Både autistiske kvinner og menn kamuflerte, men kvinner hadde generelt høyere skårer. Dette støtter teorien om at mange jenter og kvinner kan bli oversett eller få diagnosen senere fordi de skjuler vanskene sine bedre.
Maskering kan ha kortvarige positive effekter, men viser seg å ha store, negative konsekvenser på sikt, i og med at man undertrykker seg selv, sine kvaliteter og egenskaper, interesser, grenser og behov.
Maskering kan være bevisst og/eller ubevisst, og er ikke et kjønns-spesifikt fenomen, men autistiske jenter/kvinner regnes for maskeringens mestere, og har en tendens til å bruke strategien oftere (Autismeinfo.no på Instagram).
Ukens tips til avmaskering!
1. La personen selv bestemme tempoet
Ikke press frem avmaskering. La den autistiske personen selv kjenne etter hvor, når og hvordan de maskerer, og la dem selv sette mål for hva de ønsker å endre. Din rolle er å støtte personen i å nå sine egne mål.
2. Skaff deg kunnskap
Lær om maskering på egen hånd. Selv om det er viktig å lytte til den enkeltes erfaringer, er det ikke rimelig å forvente at personen selv skal stå for all opplæringen. Når du viser interesse og søker kunnskap, kan det også gjøre det tryggere å snakke om temaet sammen.
3. Skap trygge omgivelser
Finn sammen steder og situasjoner hvor personen kan slappe av og ha mindre behov for å maskere. Forutsigbarhet, faste rutiner og kjente omgivelser kan bidra til økt trygghet og gjøre det lettere å være seg selv.
4. Vær oppmerksom på tegn på belastning
Legg merke til endringer i kroppsspråk, uttrykk og atferd som kan tyde på at personen er presset. Støtt personen i å trekke seg ut av situasjoner som blir for krevende, og vurder om det kan være nyttig å avtale et signal eller kodeord som kan brukes når belastningen blir for stor.
5. Forbered omgivelsene
Når en person maskerer mindre, kan andre oppleve sider ved personen de ikke har sett før. Derfor kan det være viktig å øke forståelsen hos familie, venner, kolleger eller andre i nettverket. Mer kunnskap kan bidra til større aksept og gjøre det tryggere å være seg selv.
Kilde:
"Fem gode råd til netværket om maskering", Autismeplatform.dk. (Autismeplatform)
Bonustips!
Visste du at det finnes et spørreskjema for å kartlegge maskering? Det kalles CAT-Q og du kan finne det her.
I SPISS har vi også en nylig revidert e-bok om temaet. Du finner den her.
