Aleksitymi

Har du hørt om begrepet aleksitymi (alexithymia på engelsk)? Det er begrepet vi bruker når en person har vansker med å observere, identifisere og beskrive egne følelser. Mest sannsynlig berører dette mer enn 50% av alle autistiske personer. 

Aleksitymi kan oppleves som:

• At du merker at noe skjer inni deg, men ikke vet hva det er.
• Du får ingen (utad synlig) reaksjon når du opplever noe gledesfylt som feks å få en gave. 
• At følelser kan gi uttrykk som fysisk smerte. 
• At følelsen merkes kun når den er veldig sterk og dermed blir overveldende og negativ. 
• At kroppen reagerer før du forstår hvilken følelse du har.
• At du trenger tid før du klarer å sette ord på hva som har skjedd.
• At du kan føle sterkt, men likevel ha vansker med å forklare følelsen. Mange svarer derfor "vet ikke" mye når de får spørsmål fra andre. 
• At det blir vanskelig å fortelle andre hva du trenger, fordi du ennå ikke vet hva du føler.

Det betyr altså ikke at man er uten følelser, men det er vanskelig å kjenne og kommunisere ut.

Mange bruker på bakgrunn av dette logikk, når man står i en potensielt stressende situasjon i stedet for følelser, og det kan jo være en fordel i for eksempel akutte situasjoner. 

For å forstå sammenhengen mellom autisme og aleksitymi kan det også være en fordel å forstå interosepsjon. Interosepsjon er den sansen som gjør oss i stand til å oppfatte og tolke signaler inne i kroppen. Det kan blant annet være behov for å gå på toalettet, smerte, sult, metthet og magekramper, tørste, angst eller spenninger i kroppen.

Aleksitymi kan forstås som en følge eller forlengelse av vansker med interoseptiv bevissthet. Begrenset bevissthet om egne følelser kan igjen gjøre sosial kommunikasjon vanskeligere. Aleksitymi kan også gjøre følelsesregulering mer krevende. Du kan derfor oppleve mer uro, angst eller belastning ved uventede endringer og brudd på rutiner. 

Hvordan kan vi hjelpe?

• Ikke krev et raskt svar 
  Personen kan kjenne at noe skjer, uten å ha tilgang til ordene ennå. Gi tid og la det være greit å svare «jeg vet ikke». Det er også viktig informasjon. 
  
  
• Begynn med kroppen, ikke følelsesordet.
  Spør heller: «Hva merker du i kroppen?» Det kan være stram mage, trykk i brystet, varme, skjelving, hodepine, rask puls eller behov for å trekke seg unna. Kroppssignalene kan være lettere å finne enn selve ordet for følelsen.
  
  
• Godta foreløpige beskrivelser.
  «Noe er feil», «det føles rart» eller «jeg har vondt inni meg» kan være den mest presise beskrivelsen personen har akkurat da. Det er et utgangspunkt, ikke et dårlig svar.
  
  
• Gi rom for forsinket følelsesbearbeiding.
  Personen kan først forstå følelsen flere timer eller dager senere. Ta gjerne opp situasjonen igjen på et roligere tidspunkt hvis personen er åpen for det. 
  
  
• Hjelp med å finne mønstre.
  Se sammen på hva som skjedde før kroppssignalene eller ubehaget oppstod: Ble noe endret? Var det mye lyd? Oppstod det en misforståelse? Var personen sulten, tørst, sliten eller overbelastet?
  
  
• Reduser krav når følelsene er uoversiktlige.
  Mer forutsigbarhet, færre spørsmål og tydeligere rammer kan være til hjelp.
  
  
• Ikke tolk manglende følelsesord som manglende følelser.
  Personen kan føle svært sterkt selv om følelsen ikke kan identifiseres eller beskrives. Vansker med å vise eller forklare empati betyr heller ikke nødvendigvis at empatien mangler.
  
  
• Skill mellom autisme og aleksitymi.
  Ikke alle autister har aleksitymi. Hjelpen bør derfor tilpasses personens faktiske måte å registrere og bearbeide følelser på, ikke stereotypier om autisme.
  
  
• Gjør omgivelsene oppmerksomme på aleksitymien.
  Alvorlige aleksitymiske trekk kan beskrives sammen med autismen, slik at helsepersonell og andre hjelpere forstår personens behov bedre.
  
  

Kilder: neurodivergent_lou og neurodivergentinsights.com