Å kjenne sine rettigheter er ikke bare nyttig, det kan være helt avgjørende. For mange autistiske personer og deres familier er hverdagen full av møter med systemer, instanser og fagfolk som ikke alltid ser hva som faktisk trengs. Og da er det godt å vite hva man kan ha rett på.
Norge har et relativt godt lovverk på papiret. Både opplæringsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven er eksempler på lovverk som gir deg viktige rettigheter. Men lover og rettigheter er bare nyttige hvis man vet at de finnes, og vet hvordan man bruker dem.
Derfor har jeg noen konkrete råd i hvordan du orienterer deg i alt dette:
Få oversikt
Last for eksempel ned gratis oversikt på Lukra veiledning sine nettsider (link her), og sett deg kort inn i hva de ulike ytelsene og ordningene går ut på.
Sett et merke ved dem du tenker kanskje er relevante for deg, eller stryk ut dem du vet ikke er aktuelle. Så kan du gå i gang med prioriteringen.
Prioriter hvor du starter
Velg ut en av de ytelsene og ordningene du har satt et merke ved. Du får ikke gjort mer enn én ting om gangen. Tenk igjennom hvor skoen trykker mest, og hvor i hverdagen din livet er mest utfordrende, og start der.
Sett deg inn i kriteriene til det du skal søke om
Du må vite hva som er kriteriene, for å vise saksbehandler at du er i målgruppen og oppfyller det som skal til. Når du skal skrive søknaden, er det lurt å vise til de samme ordene som brukes i kriteriene. For eksempel skriver Nav at du kan få innvilget hjelpestønad, hvis du har behov for tilsyn og pleie eller hjelp til å spise. Da kan du skrive: «Jeg må ha hjelp og jevnlige påminnelser om å huske å spise og drikke, for hvis ikke så gjør jeg det ikke».
På Nav sine nettsider om de enkelte ytelsene finner du linker direkte til aktuelt lovverk eller rundskriv som forklarer og utdyper mer hvordan den som saksbehandler skal vurdere, og hvilke momenter de skal vektlegge.
Se på søknadsskjemaet
Logg deg inn til søknadsskjemaet til det du skal søke om, eller se om du finner det i PDF på nettsidene til den det instansen gjelder. Alle digitale søknader kan avbrytes og slettes igjen, så ingen trenger å vite at du har vært der. Se over søknaden i sin helhet, noter deg hvilke vedlegg som trengs. Da får du fort oversikt over hva du trenger å finne frem.
Skriveprosessen
Når du har lest kriteriene og funnet ut hvilke vedlegg og hvilken dokumentasjon som trengs, vet du i hovedsak hva som skal til for å få søknaden innvilget. Ta-da, her har du fremgangsmåten din, og du er klar for å skrive en god søknad.
Kopier spørsmålene i søknaden over i et eget Word-dokument. Da kan du jobbe deg gjennom ett og ett spørsmål om gangen, lagre, skrive om, justere og bruke stavekontroll. Så kan du enkelt lime inn teksten i det digitale søknadsskjemaet etterpå. Husk å lagre ofte.
Husk: beskriv de verste dagene, ikke de gode. Når du står i det, jobber nemlig hjernen med å overleve. Da er det lett å bagatellisere i etterkant. Men den verste dagen er like ekte, og det er da du ser det reelle hjelpebehovet.
Skap din egen dokumentasjon
Bruk riktig språk. Husk at du skal vise saksbehandler at du oppfyller kriteriene. Få eventuelt hjelp av en som er god på å skrive, for eksempel noen i familien din eller en god venn. Dette kan være spesielt lurt hvis du har lese- og skrivevansker, eller hvis du ikke vet hvordan du skal komme i gang eller klare å gjennomføre. Å få flere til å se på en søknad er uansett veldig smart.
Lag deg en påminnelse
Det er ingen av oss som går rundt og husker på hvem som sendte svar på hva, og når. Du skal alltid få en bekreftelse på at søknaden er mottatt, og hva du bør forvente av saksbehandlingstid. Nav er særlig gode på å oppdatere sine nettsider på aktuell saksbehandlingstid på de ulike ytelsene som de behandler.
Finn deg en måte å minne deg selv på dette. Det kan være å skrive det ned i en kalender du bruker, ha en påminnelse med alarm på telefonen din eller skrive det på en lapp som du ser ofte. Det viktigste er at systemet er utenfor hodet ditt, slik at du slipper å bruke energi på det.
Har du ikke hørt noe innen tiden de oppga? Da sender du en vennlig påminnelse når tiden er ute, og spør hvordan det går. Det er ikke å mase, det er kun å ta din egen helse og situasjon på alvor.
(Disse tipsene er hentet fra min nyeste bok, Sett av systemet.)
Har du noen spørsmål om rettigheter, eller ønsker at jeg skriver om noe spesielt, så kontakt meg på mail: Linda@spiss.no
Alt godt,
Linda
Daglig leder SPISS
