Etter at jeg har kommet inn i Spiss-universet, har jeg fått flere og flere henvendelser om PDA. Også kjent som ekstrem kravavvisning eller patologisk kravunnvikelse. Det er både familier som ber oss skrive- og dele mer om det, og fagpersoner som ønsker seg mer kunnskap.
En krevende hverdag
PDA kan være ekstremt krevende å stå i, både for den det gjelder - men også for de rundt. Vanlige tips for hverdagen virker ikke, og dagsplaner og poengsystemer skaper og eskalerer konflikter, i stedet for å gi personen trygghet, oversikt og motivasjon. Tydelige beskjeder skaper massiv motstand og helt vanlige familierutiner blir ofte umulige å gjennomføre uten en stadig kamp.
Det er tydelig at man må gjøre noe annet, men hva?
Overlevelsesstrategier
Det er ikke så rart at man kan utvikle ulike overlevelsesstrategier for å beholde husfreden og få dagen til å gå uten (for mange) konflikter og kamper. Sett utenifra, kan dette bli beskrevet som unnlatenhet, å skjemme bort personen eller mangel på grensesetting.
Det igjen, kan gi store konsekvenser for familien, som for eksempel konflikter om oppdragelse mellom foreldre og andre familiemedlemmer, rykter i øvrig nettverk, mange misforståelser og etablerte "sannheter", eller noen ganger til og med bekymringer meldt til barnevernet.
Samtidig ser vi at disse overlevelsesstrategiene ofte er det som fungerer, personen med PDA blir mindre engstelig og får gjort mer, og personene rundt får færre kamper og konflikter.
Praktisk erfaring viser altså at personer med en PDA funksjonsprofil har nytte av og behov for en innfallsvinkel, som på en del områder skiller seg fra det vi tenker er nyttig hos andre.
Ukens tips!
Hvis du kjenner noen med PDA, kan det være nyttig å ha med seg følgende tips:
1. Kartlegg systematisk, se etter årsakssammenhenger.
Det som skjer rett før et utbrudd eller en meltdown er ofte det som skaper angst- eller motstandsreaksjon. Det som skjer rett etter, er ofte det som gjør at man fortsetter å oppføre seg sånn når man blir utsatt for krav eller kontroll, fordi det virker etter hensikt og den vanskelige situasjonen/kravet avsluttes.
2. Skap en allianse/ relasjon og bygg trygghet
Det er en forutsetning for å kunne støtte en person med PDA, at man skaper en samarbeidsallianse, en gjensidig relasjon. Da kan man møte personen mer fleksibelt, fordi man kjenner hverandre og har en god relasjon.
3. Gi innflytelse og valg
Det er viktig å skape et eierforhold til oppgaver og aktiviteter som skal gjøres. Med en gang personen med PDA opplever at han/hun har en reell innflytelse på hva og hvordan ting skal gjøres, øker det tryggheten og reduserer angsten for å miste kontroll. Å skape et eierforhold til oppgavene gjøres med forhandlinger, både om innhold, varighet, organisering osv.
4. Hold deg rolig og avslappet
En konflikt kan utvikle seg meget raskt, fra å handle om en uskyldig detalj til å bli et voldsomt sinne- eller fortvilelsesutbrudd (meltdown). Vi som skal hjelpe og støtte må være bevisste på dette og beholde vår egen ro, slik at vi ikke blir med på eskaleringen av en konflikt.
5. Vær fleksibel
Det er alltid en god ide å følge den man skal hjelpe sine innspill og fokus, og å ta hensyn til dagsform når man velger ut hva man skal arbeide med.
6. Reduser kravene og gi det tid
Fokuser på det viktigste målet, samarbeid om hvor fokus skal være og hva man kan slappe av på.
Hvis du vil lese enda mer om hva PDA er og mer detaljert om hva man kan gjøre, har vi en e-bok om det her.
Har du andre tema du vil vi skal skrive om?
Send meg en e-post til Linda@spiss.no og kom med ønsker!
