AuDHD

Vi vet at autisme og ADHD ofte forekommer sammen, og begrepet AuDHD har blitt mer og mer vanlig å bruke. Mange autister har ADHD-trekk, og mange med ADHD har autistiske trekk. Noen får satt begge diagnosene. 

Forskning viser ifølge Autismeforeningen Danmark følgende tall:

2–3 % får en autismediagnose
5–7 % får en ADHD- eller ADD-diagnose
50–80 % av alle med en autismediagnose vil også ha ADHD
20–40 % av alle med ADHD vil også ha autisme

Kombinasjonen av de to diagnosene gir en unik form for nevrodivergens med indre spenninger mellom struktur og variasjon, stillhet og kaos, kontroll og impuls, og mange opplever at dette ikke fanges opp av dagens hjelpesystem. Når de to tilstandene kamuflerer hverandre, øker risikoen for feilbehandling, og for mange blir livet unødvendig vanskelig.

De fleste studier har tidligere vært konsentrert rundt medisiner mot ADHD, mens få har sett på psykososiale tiltak som tar hensyn til begge diagnosene samtidig. 

Vanlige paradokser mange med AuDHD kjenner seg igjen i: 

• Du er rastløs og søker stimuli, men blir stresset når planer endres.
• Du trenger frihet, men også kontroll og trygghet.
• Du er impulsiv, men også låst i rutiner og får panikk ved endring.
• Du elsker dype relasjoner, men orker ikke small talk.
• Du blir lammet av krav, men trenger forventninger for å komme i gang.
• Du utsetter starten, men vil at alt skal være grundig og riktig når du først begynner.

Du kan se på paradoksene ved AuDHD som selvmotsigende og ødeleggende. Men det kan også være fordeler med det. Jeg spurte min kloke venn Mette om nettopp dette. Hun er selv autist, og fortalte at det kan frigjøre mange positive ressurser bare det å være klar over egenskapene du har. For når du er klar over disse paradoksene, kan du også velge fritt mellom dem.

Tips!

• Søk kunnskap og støtte til diagnosene. Finn ut hvordan du kan organisere hverdagen din best mulig. På den måten får du størst mulig livskvalitet og tilgang til de personlige styrkene. 
  
  
• Legg til rette for klare og forutsigbare rutiner. Struktur skaper trygghet, men for personer med både autisme og ADHD er det viktig at strukturen ikke er for ufleksibel. En viss fleksibilitet gjør det lettere å håndtere når ting ikke går som planlagt.
  
  
• Bruk visuelle dagsplaner, sjekklister og fargekoder. Gjør strukturen oversiktlig og visuell, og lag plass til tider der det ikke skjer noe. Vær forberedt på at ADHD-hjernen kan miste interessen for strukturen etter en stund. Det betyr ikke at strukturen ikke fungerer. Men det kan hende det må gjøres små eller større justeringer, så ADHD-hjernen aktiveres igjen. 
  
  
• Vurder medisinering for ADHD. Mange med ADHD har nytte av medisiner for å hjelpe med å dempe kjerneutfordringene ved deres ADHD: Uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Når hodet og kroppen har mer ro, kan det være lettere å få glede av den støtten og hjelpen man ellers har i hverdagen.
  
  
• Den mest naturlige måten å skape bedre grunnleggende regulering på, er ved å bruke kroppen. Finn ut hva som fungerer best for deg, om det er fysisk jobb, trening eller mosjon.  
  
  
• Sanseregulering: Sanseinntrykk oppleves ofte mer intenst når man har autisme og ADHD. Det gjelder både lyder, lys, bevegelse og berøring. Demp forstyrrende inntrykk, for eksempel med hodetelefoner, caps eller skjermende møbler, og legg til beroligende input, for eksempel tyngdetepper, vuggende bevegelser, tyggeleker eller dufter.
  
  
• Fjern digitale forstyrrelser ved for eksempel å slå av varsler på telefon og datamaskin. Husk også å legge til gode sanseinntrykk, ellers kan nervesystemet bli enda mer sensitivt. Det kan for eksempel være musikk, å være i naturen, trening eller foretrukne dufter.
  
  

• Gi plass til pauser, også når det tilsynelatende går bra. Energien kan være brukt opp lenge før det blir synlig. Husk at pauser og tilbaketrekking ofte handler om sunn selvbeskyttelse, og ikke en avvisning av fellesskapet. Planlegg pauser som en fast del av dagen, ikke bare som en nødbrems. Planlegg også pauser før, under og etter sosiale sammenhenger. 

• Hjelp med oppstart og opprettholdelse. Det er ofte ikke viljen som mangler, men evnen til å komme i gang. Bryt oppgaver ned i flere biter og skriv ned hvert enkelt steg. Man kan også tenke på hva som vil øke motivasjonen underveis, for eksempel å høre på god musikk, tygge på noe godt, love seg selv en belønning når man har fullført et delmål eller nådd målet. Andre kan også hjelpe ved for eksempel å spørre: «Hva er første steg?», «Skal vi starte sammen?». 

• Lag konkrete lister over alt du skal gjøre, samtidig som du impulsivt velger hvilken rekkefølge du gjør det i. Behovet for å kunne velge og være spontan skjer da i egne og selvvalgte tydelige rammer og tilfredsstiller begge ytterpunkter. 
  
  
• Beskriv oppgavene i systemet ditt som valgfrie eller å legge inn litt humor og konkurranse i rutinene. Da tilrettelegger du for autisthjernen, som er arbeidsleder, og samtidig motiverer du ADHD-hjernen, som egentlig ikke vil eller klarer, til å ta utfordringen og faktisk gjennomføre. 

Kilder: min andre bok, Sett av systemet og den danske Autismeforeningen. 

Skrevet av,

Linda Pettersen Myhre

SPISS