Hva kjennetegner komplekse saker med PDA og autisme? Les om sansebelastning, ujevn kapasitet og ni grep som kan hjelpe barnet og familien.
Disse kompliserte sakene har ofte en ting til felles: Alle prøver å hjelpe, men likevel får barnet det verre, foreldrene blir mer utslitte og samarbeidet rundt familien blir stadig vanskeligere.
Hva er PDA?
PDA står for Pathological Demand Avoidance og omtales på norsk gjerne som ekstrem kravavvisning. Begrepet beskriver et mønster der vanlige krav og forventninger kan utløse sterk uro, motstand og behov for kontroll eller autonomi. PDA omtales ofte i sammenheng med autisme, men forskningen og forståelsen av profilen er fortsatt under utvikling.
Hvorfor skjer det?
Det handler sjelden om én ting alene. Barnet kan ha autisme og ADHD, sterk kravavvisning (PDA), sensoriske utfordringer, angst og (begynnende) autistisk utbrenthet. Kanskje sover barnet lite, spiser få matvarer og har vært borte fra skolen lenge. Alle rundt prøver desperat å hjelpe, og man har forsøkt alt man kan tenke på. Samtidig som man ikke blir enige om hva som er det beste på sikt.
Hver enkelt faktor påvirker de andre. Lite søvn reduserer toleransen for lyd og krav. Utrygghet øker behovet for kontroll. Gjentatte nederlag gjør nye forsøk vanskeligere. Når belastningen blir for høy, blir selv små og tilsynelatende enkle forventninger umulige å håndtere. Gode råd blir ødeleggende og kompetansen mangler. Da hjelper det sjelden å bare øke motivasjonen, lage en strengere plan eller stille tydeligere krav.
Hele situasjonen er kompleks
En annen utfordring i disse sakene er den ujevne evneprofilen til barnet. Det kan være intelligent, veltalende og svært kunnskapsrikt på enkelte områder, men samtidig ha store vansker med å spise, kle på seg, møte andre eller komme i gang med en enkel oppgave. Det er lett å tenke at «Når du klarer dette, må du også kunne klare det andre.»
Men det barnet har evne til, er ikke alltid det samme som barnet har kapasitet til akkurat nå. Kapasiteten påvirkes blant annet av stress, dagsform, sansebelastning, trygghet og hvor mange krav barnet allerede forsøker å håndtere.
PDA, eller ekstrem kravavvisning, er ett eksempel på en profil som kan gjøre oppfølgingen særlig krevende. Dels fordi kunnskapen om det er liten. Det kommer heldigvis mer og mer forskning på PDA. En studie fra 2026 undersøkte 795 barn og unge, underbygger at vi også må undersøke miljøet og sansebelastningen når et barn avviser krav.
Det barnet reagerer på, er kanskje ikke bare selve oppgaven. Det kan også være lydene i rommet, at det er helt utslitt, usikkerheten rundt hva som skal skje, frykten for å miste kontroll eller erfaringen av at det ikke er mulig å trekke seg.
I tillegg kan det oppstå kompleksitet mellom menneskene og tjenestene rundt familien. Skolen ser én side. Foreldrene ser reaksjonene etterpå. Helsevesenet vurderer diagnoser. Kommunen vurderer tjenester. Alle med hvert sitt budsjett, enten i form av penger, personer eller energi og overskudd.
Alle kan sitte med viktig informasjon, men mangle et felles bilde av hva barnet står i. Og derfor anbefales det ulike- eller motstridende tiltak. Det igjen, medfører en stor belastning for alle involverte.
Her kan du starte
Hvis du har en rolle i en lignende sak, kan du begynne her:
-
Undersøk grunnstresset. Hva belaster barnet akkurat nå, også utenfor situasjonen dere forsøker å løse? Hva kan man avlaste?
-
Start med de grunnleggende behovene. Søvn, mat, trygghet og hvile må få plass før vi forventer utvikling og prestasjon eller skoleoppmøte.
-
Kartlegg hele profilen. Se på sensorikk, krav, overganger, fysisk- og psykisk helse, relasjoner, angst, energinivå, diagnoser og tidligere erfaringer.
-
Skill mellom evne og kapasitet. Spør ikke bare om barnet kan, men om barnet klarer det under dagens belastning og situasjon.
-
Lytt til det som skjer etterpå. Et barn kan holde maska på skolen eller i møtet, og reagere først når det kommer hjem eller de besøkende har reist. Noen ganger kommer reaksjonen flere dager etterpå.
-
Reduser presset når belastningen er høy. Flere planer, belønninger og konsekvenser kan oppleves som enda flere krav. Lytt til foreldrene når de ber alle om å bremse.
-
Lag en felles forståelse. De voksne rundt barnet bør være enige om hva de tror opprettholder vanskene, og hva barnet trenger fra dem. Hva kan akkurat du bidra med?
-
Velg ett kortsiktig mål. Tenk gjerne langsiktig, men ikke glem at vi må ta et skritt om gangen. Hva er det aller første, realistiske som barnet, familien eller systemet rundt kan ha fokus på?
-
Vurder utviklingen over tid. Riktig retning er viktigere enn høy fart. Og denne syntes de fleste er vanskelig: ikke sett en tidsramme. Tenk heller hva som er neste skritt og gå videre først når det er gjennomført og alle er trygge med det.
Kilder
Company, D., & Rotella, J. A. (2026). A systematic review of pathological demand avoidance (PDA): A veritable diagnosis or a case of circular logic? Journal of Autism and Developmental Disorders. https://doi.org/10.1007/s10803-026-07432-y
Nawaz, S., & Speer, S. (2025). What are the experiences and support needs of families of autistic children with Extreme (or ‘Pathological’) Demand Avoidance behaviours? Research in Autism Spectrum Disorders, 119, 102515. https://doi.org/10.1016/j.rasd.2024.102515
Rai, A. J., Rishworth, B., Gutierrez, R., & Ludlow, A. K. (2026). Sensory reactivity and intolerance to uncertainty: What characterises demand avoidance behaviours in children and adolescents with pathological demand avoidance? Research in Autism, 131, 202816. https://doi.org/10.1016/j.reia.2026.202816
