kvadratlogo SPISS
ny darkmode logo SPISS
⌘K
Hjem
Nettbutikk
Autismeakademiet
Kurs
Kartlegging
Veiledning
Medlemssider
Gratis fagstoff
SPISS Podcast
Om SPISS
Samarbeid
Priser og betingelser
Blogg
eEksterne bøker
Tilbake

Sanseprosessering ved autisme – når det samme rommet oppleves helt forskjellig

Linda Pettersen Myhre·12/11-2026· 4 minutter

Tenk at to mennesker sitter i det samme rommet, men opplever to helt forskjellige rom. Den ene hører samtalen og legger knapt merke til resten. Den andre hører ventilasjonen, stolene som flyttes, bestikket mot tallerkenen, summingen fra lysrørene og flere samtaler samtidig. I tillegg kjennes merkelappen i genseren, matlukten er sterk, og kroppen forsøker å finne ut hvor alle menneskene befinner seg.

Det er det samme rommet. Men belastningen kan være helt forskjellig.

Dette er noe av det vi snakker om når vi bruker begrepet sanseprosessering.

Tidligere denne uken hadde gjengen i SPISS personaldag. Vi brukte dagen på å bli bedre kjent, snakke om hvilke tjenester og tilbud vi skal ha fokus på fremover – og starte planleggingen av historiens første SPISS-konferanse i april 2027.

Noen av temaene vi ønsker å løfte på konferansen, er de samme som opptar familiene og fagpersonene vi er i kontakt med hver eneste uke. Sanseprosessering og sensoriske vansker er ett av dem.


Hva er sanseprosessering?

Sanseprosessering handler om hvordan hjernen mottar, sorterer og tolker sanseinntrykk.

Vi lærer ofte at vi har fem sanser:

  • syn
  • hørsel
  • lukt
  • smak
  • berøring

Men vi har også sanser som hjelper oss med å registrere balanse og bevegelse, hvor kroppen befinner seg, og signaler fra kroppen – som sult, tørste, smerte og behovet for å gå på toalettet.

For noen skjer sorteringen av disse signalene ganske automatisk. Andre får inn svært mye informasjon på én gang, eller registrerer enkelte signaler svakere enn omgivelsene forventer.

Når hjernen i mindre grad filtrerer bort bakgrunnsstøy, kan alle lydene konkurrere om oppmerksomheten samtidig. Da kan det bli vanskelig å følge en samtale, finne ordene eller forstå hva som forventes.

Det kan være ekstremt energikrevende.


Hypersensitivitet og hyposensitivitet

Noen er hypersensitive for enkelte sanseinntrykk. Det betyr at inntrykkene oppleves sterkere eller mer ubehagelige enn de gjør for andre. Vanlige lyder kan kjennes høye, lys kan oppleves skarpt, og klær kan klø eller gnage.

Andre er hyposensitive. Da registreres enkelte sanseinntrykk svakere. Personen kan for eksempel ha behov for mye bevegelse, hardt trykk, sterke smaker eller høy lyd for å få nok sensorisk informasjon.

Det er også mulig å være hypersensitiv på noen områder og hyposensitiv på andre. Sansefølsomheten kan dessuten endre seg med dagsform, stress, sykdom og søvn.


Sensoriske triggere og glimmere

En sensorisk trigger er et sanseinntrykk som utløser sterkt ubehag eller stress.

Det kan for eksempel være:

  • en alarm eller annen plutselig lyd
  • skarpt eller flimrende lys
  • sterke matlukter
  • trekk eller temperaturskifter
  • bakgrunnsstøy
  • klær som gnager eller strammer
  • mange mennesker eller bevegelser i rommet

Men sanseinntrykk kan også gi trygghet, ro eller glede. Det kan vi gjerne kalle glimmere.

En glimmer kan være følelsen av et tungt teppe, en kjent lukt, dempet belysning, en bestemt sang, rytmisk bevegelse eller lyden av regn.


Hvordan kartlegge sensoriske behov?

Hvis du ønsker å forstå egne eller andres sansebehov bedre, kan du undersøke:

  • Hvilke lyder, lukter, lys eller berøringer tapper mest energi?
  • Finnes det kroppslige signaler som er vanskelige å registrere?
  • Søker personen ofte bevegelse, trykk, tygging eller sterke smaker?
  • Hvilke sanseinntrykk gir ro, trygghet eller glede?
  • Når på dagen blir belastningen størst?
  • Endrer sansefølsomheten seg ved lite søvn, sykdom eller stress?
  • Hvilke pauser, hjelpemidler eller tilpasninger fungerer allerede?
  • Er det mulig å redusere sansebelastningen før personen blir overveldet?


Det som ser ut som en liten reaksjon på én lyd, lukt eller berøring, kan være det siste sanseinntrykket i en lang rekke belastninger.


Tilrettelegging ved sensoriske vansker

Det viktigste er å være nysgjerrig på personens egen opplevelse.Det holder ikke at andre mener at lyden er lav, lyset er normalt eller genseren ikke burde klø. Det som virker lite for én person, kan være det som får hele begeret til å renne over for en annen.

God tilrettelegging betyr ikke nødvendigvis at du skal fjerne alle sanseinntrykk. Det kan være like viktig å finne ut hvilken stimulering man trenger i hverdagen også.

 

Mini-e-bok om sanseprosessering

I månedens mini-e-bok fra SPISS ser vi nærmere på:

  • de åtte sansene
  • hypersensitivitet og hyposensitivitet
  • sensorisk filtrering
  • sensorisk overbelastning
  • regulering
  • triggere og glimmere
  • aktuell tilrettelegging

Boken inneholder også et kartleggingsark der du kan skrive ned sensoriske triggere, glimmere, behov for pauser og tiltak som kan hjelpe.

Les mer om mini-e-boken «Sanseprosessering» her.


Er du medlem av Oppdagelsesreisen, ligger e-boken allerede tilgjengelig i medlemsportalen. Der finner du også e-bøkene fra de siste årene, flere av SPISS sine minikurs og et stort bibliotek med nedlastbare maler, lister og verktøy.

Som medlem får du også én veiledning på 45 minutter inkludert, og en egen rabattkode som kan brukes på de digitale produktene våre.


Older post PDA hos barn: Hvorfor vanlige tiltak noen ganger gjør det verre

kvadratlogo SPISS
ny darkmode logo SPISS
Org. nr. 933924440
Kundeservice
Vilkår og betingelser
Copyright © 2026 SPISS AS
Amex Diners Discover JCB Mastercard Visa
AmexAmex DinersDiners DiscoverDiscover JCBJCB MastercardMastercard VisaVisa