Hva er autistisk utbrenthet?
Hvordan kan det påvirke autistiske barn, unge og voksne - og hva kan vi gjøre for å støtte og hjelpe?
Det er rart med det, hvor lett det er å overse signalene. Man ser kanskje at barnet trekker seg mer tilbake, at tenåringen blir sint for alt mulig, eller at den voksne som vanligvis har stålkontroll på hverdagen, plutselig ikke orker å dusje eller svare på meldinger.
Og så tenker man kanskje først at det handler om latskap, eller stahet, eller tenåringshormoner. Ikke glem at det kan handle om noe helt annet. Det kan være autistisk utbrenthet.
Ikke som å være litt sliten
Autistisk utbrenthet er ikke det samme som å være sliten etter en travel uke. Det er en dyp, gjennomgripende tilstand hvor hele systemet er overveldet. Kroppen, tankene, følelsene – alt er tomt eller i kaos, alt bråker, og selv de minste tingene kan kjennes umulig å klare.
Mange beskriver det som å ha brukt opp alle kreftene sine over lang tid, fordi man hele tiden har måttet tilpasse seg en verden som ikke er laget for en. Man har maskert og prøvd å oppføre seg «normalt», prøvd å skjule det som er vanskelig, vært flink, gjort sitt beste, holdt ut. Og til slutt sier det stopp.
Hos barn kan det vise seg som plutselige utbrudd, eller at de slutter å gjøre ting de før mestret. De kan begynne å snakke mindre, spise mindre, få mer uro i kroppen eller trekke seg helt unna. Ungdommer kan bli sinte, lei seg, helt stille eller helt desperate. De voksne kan kjenne at de ikke lenger kjenner seg selv igjen, at alt de før taklet – jobb, relasjoner, rutiner – nå føles som fjell de ikke klarer å klatre opp.
Senk kravene
Midt i dette trenger de ikke krav. De trenger ikke formaninger eller spørsmål om når de «kommer i gang igjen». De trenger forståelse. Ro. Trygghet. De trenger noen som ser dem og tåler det de står i. Selv om det er vanskelig. Si for eksempel at de ikke trenger å prestere noe. Det viktigste er at man får puste. Og hvile.
Noen ganger betyr støtte å gjøre mindre. Å la barnet være hjemme uten å mase om skole. Å la den voksne få si nei til sosiale ting uten dårlig samvittighet.
Andre ganger handler det om å være der med små handlinger – et glass vann, en hånd på skulderen, en stille stund sammen uten krav om samtale. Kanskje hjelpe til med det praktiske når alt er for mye, rydde litt, lage mat, ordne med lege eller NAV hvis det trengs.
Utforsk energien
Og så, etter hvert, når kroppen og hodet har fått litt hvile, kan man forsiktig begynne å utforske hva som tapper og hva som gir energi. Ikke for å presse noen tilbake til sånn det var før, men for å bygge en ny hverdag som er mer bærekraftig, mer tilpasset, mer ærlig. Der det er rom for å være seg selv.
For det er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre: Å vise at det er helt greit å være annerledes. At man ikke trenger å skjule eller maskere for å bli verdsatt. At man kan være autistisk fullt og helt og likevel ha rett til hvile, glede, fellesskap og støtte. Når vi klarer å formidle det, med varme og tålmodighet, da har vi kommet et godt stykke på vei.
Vi i SPISS har også en e-bok om autistisk utbrenthet, skrevet av en voksen autistisk kvinne som forteller som sine erfaringer med dette. Her kan du lese mer om den!
Har du andre tema du vil vi skal skrive om?
Send meg en e-post til Linda@spiss.no
