I forrige uke gikk Utdanningsdirektoratet ut med nye nasjonale råd om skolefravær på høring. Retningslinjen er laget i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet (Hdir), Statped og Folkehelseinstituttet (FHI), i tillegg til en rådgivende gruppe av elever, foreldre, forskere og fagfolk.
I SPISS følger vi dette tett, og gjengen som allerede er inne i medlemsportalen vår om ufrivillig skolefravær, har planlagt å bidra med innspill til høringen.
Hva er ufrivillig skolefravær?
Ufrivillig skolefravær, er som begrepet antyder, skolefravær som ikke er frivillig eller selvvalgt. Det er skolefravær som IKKE har med dårlig oppdragelse, ettergivende foreldre, manglende skolemotivasjon eller skulking å gjøre, nesten tvert i mot. Ufrivillig skolefravær er fravær som skyldes at det er noe med å være tilstede på skolen, eller å motta undervisning, som er for vanskelig for eleven. En hindring eleven selv ikke klarer å gjøre noe med annet enn å holde seg borte.
Noen vanlige ting som kan hindre eleven i å komme på skolen
- Det er for mye bråk i klasserommet
- Eleven blir mobbet
- Det er for høye krav til egen organisering
- Det er for lite forutsigbarhet i skolehverdagen
- Det forventes at eleven skal møte krav som krever ferdigheter han/hun ikke har
- Det tas ikke hensyn til elevens sensoriske behov, triggere eller utfordringer
- Det er for mye som skjer samtidig og for raskt
Hos barna kan dette komme til uttrykk gjennom smerter i kroppen, kvalme, hodepine, mindre energi, redusert matlyst, utilpasshet, vansker med å sovne eller tankekjør på kvelden.
Dette kan du gjøre
Når vi skal danne oss en oppfatning av hva som er elevens problem, MÅ vi høre med eleven selv. Når vi vet hva eleven syns er vanskelig i skolehverdagen er det enklere å finne gode tilretteleggingstiltak. Det er egentlig ganske mye vi kan gjøre innenfor skolens rammer for å bedre situasjonen og fjerne hindre for
elever. Mer forutsigbarhet, tydelige rammer eller fleksibilitet - alt ettersom behovet, stimmeverktøy, flere pauser, trygge voksne og venner.
Når du har funnet ut hva som hindrer eleven i å delta på skolen, har du kanskje funnet ut at det er enkelte ferdigheter eleven ikke har enda. Noe av dette kan du tilrettelegge for eller lempe på forventningene i forhold til, men enkelte ferdigheter kan dere trene på. I den sammenhengen er det viktig at du tilpasser både målsettinger og treningsopplegg til den enkelte elev, både når det gjelder funksjonsnivå, livssituasjon og ønsker.
Og husk at målet er IKKE å fungere som flertallet, men heller å ha funksjonelle ferdigheter i egen hverdag!
Alle tiltak knyttet til ufrivillig skolefravær bør bli en integrert del av elevens undervisning og ha en sentral plass i elevens IOP og IP.
Hvis du ønsker å vite med om fellesskapet vårt for foreldrene til barn med ufrivillig skolefravær, kan du lese mer om det her. I min tid som mamma til nevrodivergente barn, er det de andre foreldrene som har lært meg mest, så dette kan jeg virkelig anbefale av hele mitt hjerte!
Har du andre tema du vil vi skal skrive om?
Send meg en e-post til Linda@spiss.no
