Mange har hørt om universell utforming, som det å planlegge produkter, omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig på en likeverdig måte. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn (Store norske leksikon).
I den siste utgaven av Autisme i dag, skriver Sharam Ariafar om at universell utforming og tilgang ikke nødvendigvis fører til reell deltakelse. Jeg liker hvordan han tar tematikken til neste nivå, og tenker hakket lengre.
Omgivelser kan være universelt utformet juridisk sett, men samtidig uoversiktlig, støyende å krevende å være i. Vansker med deltakelse legges gjerne til den enkelte, og beskrives som manglende ferdigheter, lav toleranse eller behov for trening.
Jeg er enig i at det blir for ensidig. Fordi da risikerer man at man fritar fellesskapet for ansvar, og legger det over på den enkelte. Kan man ikke tenke to tanker samtidig?
Universell regulering, handler altså om å rette oppmerksomheten mot hvordan omgivelsene påvirker regulering og belastning, for eksempel sensorisk eller organisatorisk. Sagt på en annen måte:
Når du har kommet deg inn - hvordan kan du klare å være der, over tid?
Dette syntes jeg også preger den offentlige debatten som pågår om ufrivillig skolefravær, og i saker der jeg hjelper foreldre som står i saker mot et barnevern. Det jeg særlig syntes går igjen, er at man antar at skolen er en trygg arena for alle å være på. Like relevant er det for voksne og arbeidslivet. Ja, den skal være trygg. Men er den det? For mange nevrodivergente: nei.
Ukens tips!
Sett deg ned i omgivelsene du skal kartlegge og lytt, lukt, se og ta inn. Hvordan er lyset? Hvilke lyder hører du og hvor kommer de fra? Hva er i nærheten som kan virker forstyrrende? Kommer det lukter fra noe sted som virker sjenerende? Hva sitter du i, og hvordan føles det?
Gjør en stresskartlegging for egen del, for å kartlegge hva som er dine grunnleggende stressfaktorer, og hva er situasjonsbestemte stressfaktorer? Kan noe der tilrettelegges for?
Når du finner noe, tenk gjennom (gjerne sammen med noen) hva som kan tilpasses. Kan det monteres en dimmer på lyset? Et annet sittemøbel? Gardiner eller en flyttbar vegg som demper lyd og lys samtidig? Liker du å omgi deg med planter, kan det virke skjermende og gi en god følelse samtidig? Hvilke farger gir deg energi og hvilke virker tappende? Kan rommet ommøbleres for å få en annen følelse? Det trenger ikke koste mye å tilpasse.
Da jeg skrev boken Sett av systemet, intervjuet jeg en toppleder med ADHD. Han fortalte om hvordan han hadde tilpasset leiligheten sin:
«Jeg har få møbler, alt i en fargetone, selvvannende planter og automatisk lyd og lys.
Jeg kjøper og bruker klær i samme farge og som kan vaskes med samme type vaskemiddel.
Jeg har øyemasker og ørepropper, høyere bord og kjøkkenbenk, kokende vann i springen og kodelås på døra.
Jeg bruker derfor ingen krefter på analysering og har fjernet all friksjon i hjernen min ved å automatisere alt i leiligheten for å tilpasse det til meg».
Kommer du på noe du kan gjøre i omgivelsene der du er?
