Inne i Foreldrefellesskapet hadde vi for en stund tilbake besøk av en dame som har lang erfaring i jobben som barnekoordinator. Hun hadde noen veldig gode tips til hvordan hun jobber med en familie som trenger tjenester fra flere i systemet. Like aktuelt er tipsene, hvis du eller noen nær deg er voksen med diagnoser som krever tjenester fra flere samtidig.
Mange personer og familier opplever at de må være prosjektledere, sekretærer, advokater og koordinatorer for sitt eget barn. Derfor kan en god (barne)koordinator være avgjørende. Men rollen praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune, og mange familier vet ikke hva de faktisk kan forvente.
En barnekoordinator skal bidra til at familien får sammenhengende og koordinerte tjenester. I motsetning til en ordinær koordinator har barnekoordinator ansvar for hele familien, inkludert foreldre og søsken. Samarbeidet bør bygge på relasjon, tillit og familiens behov.
Individuell plan (IP) ble trukket frem som selve kjernen i samarbeidet. Det er en skriftlig (gjerne digital) plan med mål og tiltak. En god IP bør samle viktig informasjon om barnet, familien, konkrete mål og tiltak, kontaktpersoner og relevante dokumenter på ett sted.
Alle tjenesteytere rundt personen/ familien kalles en ansvarsgruppe, og det er mange fordeler med at de møtes jevnlig. Hyppighet varierer veldig, ut ifra behovet til den enkelte. Ansvarsgruppemøtene bør ta utgangspunkt i den individuelle planen og ha tydelige mål, struktur og forventninger til alle deltakerne.
Barnets/ ungdommens/ personens stemme må løftes frem i samarbeidet. Mange ungdommer kan og bør delta i egne møter, gjerne gradvis og på en måte som oppleves trygg. Samtidig er det også avgjørende at foreldrene blir hørt og trodd.
Tips til god koordinering!
1. Be om en tydelig plan
Hvis dere har en IP, be om at den faktisk brukes aktivt. Den skal ikke være et dokument som ligger i en skuff, men være utgangspunktet for samarbeidet og møtene.
2. Avklar forventningene før møtene
Be om agenda på forhånd. Nye temaer som krever forberedelse bør ikke dukke opp uten at personen/ familien er informert. Dette skaper trygghet og bedre samarbeid.
3. Sørg for at barnets/ ungdommens/ personens stemme kommer frem
Barn og ungdommer trenger ikke nødvendigvis å sitte i hele møtet for å bli hørt. Det viktigste er at deres ønsker, opplevelser og behov blir formidlet på en måte som fungerer for dem.
4. Dokumenter alt skriftlig
Hvis samarbeidet ikke fungerer, tjenester uteblir eller dere opplever å bli kasteballer i systemet, er skriftlig dokumentasjon veldig viktig (får aldri sagt det nok ganger). Notater, e-poster og referater kan få stor betydning senere.
5. Husk at det er flere personer i en familie
Barnekoordinator skal ikke bare se barnet/ ungdommen, men hele familien. Foreldrenes belastning og søskens situasjon er også en del av oppdraget.
En god barnekoordinator skal gjøre hverdagen enklere for familien. Det målet må vi aldri gi slipp på!
