Hva tenker du når du ser noen som vugger fram og tilbake, flakser med hendene, lager lyder eller gjentar den samme bevegelsen flere ganger? At de bør stoppe? Eller at kroppen deres prøver å fortelle noe?
Stimming er en forkortelse for «self-stimulatory behaviour» og brukes om gjentatte bevegelser, lyder eller andre former for sansestimulering. Det kan være å gynge, hoppe, tromme med fingrene, snurre rundt, nynne, gjenta ord, bevege hendene eller kjenne på bestemte materialer.
Stimming forbindes ofte med autisme, men mennesker med alle nevrotyper bruker repetitive handlinger. Mange vipper med foten under et møte, snurrer håret når de konsentrerer seg eller går fram og tilbake mens de snakker i telefonen. Forskjellen er at autister ofte kan bruke stimming oftere og være mer avhengige av den for å regulere sanseinntrykk, tanker og følelser.
🌿
Forskningen viser at stimming ikke bare er en tilfeldig eller meningsløs handling. Den kan hjelpe til med å håndtere og regulere overveldende omgivelser, sensorisk overbelastning, mange tanker og sterke følelser.
Repetisjon kan gjøre sanseinntrykkene mer forutsigbare, redusere antallet valg personen må ta, og gi en opplevelse av kontroll. Når verden oppleves som høylytt, uforutsigbar eller krevende, kan en kjent rytme eller bevegelse bli et anker.
Stimming kan også brukes til å uttrykke og håndtere positive følelser, for eksempel glede og begeistring. Den samme bevegelsen kan ha ulik betydning i forskjellige situasjoner. Det betyr at vi ikke uten videre kan tolke en bestemt form for stimming som uttrykk for én bestemt følelse. Vi må være nysgjerrige på personen, situasjonen og sammenhengen.
🌿
I en studie gjort på 131 autistiske voksne (Morris et al., 2025), oppga:
- 56 prosent at stimming var en viktig del av vennskap med andre autister,
- 63 prosent at stimming hjalp dem med å knytte kontakt med andre autistiske eller nevrodivergente personer, og
- 73 prosent at de ofte kunne forstå hva en annen autistisk eller nevrodivergent person følte, ved å se stimmingen deres.
Stimming kan altså være mer enn selvregulering. Det kan også være en måte å uttrykke følelser, forstå hverandre og oppleve tilhørighet på.
🌿
Ikke all stimming er ufarlig. Noen kan plukke på huden, trekke ut hår, dunke hodet, bite seg selv eller utføre bevegelser som fører til smerte eller skade. Stimming kan også komme til å skade eller være svært belastende for andre, uten at personen selv er klar over det. Da kan det være klokt å gjøre noe.
Men målet bør ikke bare være å stoppe den synlige handlingen. Vi må først forsøke å forstå hvilket behov handlingen dekker, og finne en tryggere måte å møte det samme behovet på.
Er det behov for trykk, bevegelse, lyd, berøring eller forutsigbarhet?
Handler det om sensorisk overbelastning, bekymringer, mange tanker eller sterke følelser?
Når vi forstår funksjonen, kan vi finne et godt alternativ.
Det er også viktig å være oppmerksom på konsekvensene av å undertrykke ufarlig stimming. I studien til Morris og kolleger (2025) oppga 88 prosent at de skjulte eller undertrykte stimmingen sin i hvert fall noe av tiden. Dette skjedde hovedsakelig på grunn av ytre press og frykt for andres vurderinger. Å klare å skjule stimmingen betyr derfor ikke nødvendigvis at behovet er borte.
Noen nyttige tips
- Undersøk hva kroppen trenger. Det kan være bevegelse, rytme, trykk, lyd, berøring, ro eller forutsigbarhet.
- Legg merke til hva som skjer før behovet for stimming øker. Er omgivelsene uforutsigbare, støyende eller krevende?
- Tilpass omgivelsene når det er mulig. Reduser lys, lyd, krav og andre sanseinntrykk, og legg til rette for pauser.
- Bruk stimming forebyggende. Hvis du vet at en krevende situasjon nærmer seg, kan stimming på forhånd bidra til regulering og forberedelse.
- Prøv ulike former for trygg sansestimulering, som gynging, bevegelse, et tungt teppe, en fast klem, gode teksturer, musikk eller fikleleker.
- Husk at den samme formen for stimming kan uttrykke forskjellige følelser. Ser du noen, så spør dem (hvis det er naturlig), fremfor å gjette.
- Hvis stimmingen fører til skade, undersøk hvilket behov den dekker og finn et tryggere alternativ som gir en lignende opplevelse. Unngå straff eller belønning for å stoppe stimming. Det fjerner ikke nødvendigvis behovet og kan øke stresset.
Hvis du ønsker å lese mer om ulike temaer, kan du for eksempel sjekke ut våre mini e-bøker om:
Kilder
Kapp, S. K., Steward, R., Crane, L., Elliott, D., Elphick, C., Pellicano, E., & Russell, G. (2019). ‘People should be allowed to do what they like’: Autistic adults’ views and experiences of stimming. Autism, 23(7), 1782–1792. https://doi.org/10.1177/1362361319829628
Kotowicz, A. (2022). What I mean when I say I’m autistic: Unpuzzling a life on the autism spectrum. Neurobeautiful.
Marsh, E. (2026, 23. februar). Reframing repetitive behaviour: The value of stimming. Reframing Autism. https://reframingautism.org.au/reframing-repetitive-behaviour-the-value-of-stimming/
Morris, I. F., Sykes, J. R., Paulus, E. R., Dameh, A., Razzaque, A., Vander Esch, L., Gruenig, J., & Zelazo, P. D. (2025). Beyond self-regulation: Autistic experiences and perceptions of stimming. Neurodiversity, 3. https://doi.org/10.1177/27546330241311096
